Tøyen skole
tirsdag 9. desember 2008
tirsdag 25. november 2008
lørdag 15. november 2008
Bazar
Torsdag den 31. oktober hadde vi Bazar på skolen. Elevene hadde laget mange fine produkter som ble solgt. Elevene hadde også underholdning og det var masse mat og kaker som ble solgt. Inntekten ble på over 16.000 kr. Alt gikk til gode prosjekter hoe Redd Barna.
Thursday the 31 October, we had Bazar at school. The students had made many fine products that were sold. The students also had fun and there was plenty of food and cakes that were sold. Income was in excess of Nkr 16,000. Everything went to Redd Barna.
يوم الخميس 31 تشرين الأول / أكتوبر ، كان علينا بازار في المدرسة. كان الطلاب قد قدم العديد من غرامة المنتجات التي تم بيعها. الطلاب أيضا متعة وكان هناك الكثير من الغذاء والكعك التي تم بيعها. كانت الإيرادات تفوق 16،000 كرونة نرويجية. كل شيء ذهب الى ريد بارنا.
onsdag 29. oktober 2008
tirsdag 28. oktober 2008
mandag 23. juni 2008
søndag 25. mai 2008
Maroccansk te
1 liter vann3 dl Sukker1 krukke frisk mynte2 ss grønn te
Legg te og mynte i en kanne. Kok opp vann og sukker og hell det oppi kannen. La stå og trekke i 5 minutter. Sil bort mynte og te.
Legg te og mynte i en kanne. Kok opp vann og sukker og hell det oppi kannen. La stå og trekke i 5 minutter. Sil bort mynte og te.
couscous
5 dl vann 4 dl couscous 1 dl tørkede aprikoser i biter1/2 dl rosiner1/2 dl katrinplommer i biter1 ts harissa1 ts kardemomme1/2 g safran1 ts Brun Farin1 revet eller hakket hvitløksbåt2–3 ss hakket, frisk mynte4 ss ristede pinjekjerner
Legg couscous og frukt i en bolle. Kok opp vannet og hell det over couscousen og frukten. Rør i safran, harissa,
Legg couscous og frukt i en bolle. Kok opp vannet og hell det over couscousen og frukten. Rør i safran, harissa,
Området til dagens Marokko har vært bebodd siden yngre steinalder
Området til dagens Marokko har vært bebodd siden yngre steinalder, rundt 8000 f.Kr., som sporene etter Capsien-kulturen tyder på, i en tid da Maghreb var mindre tørr enn det er i dag. Mange teoretikere mener berberspråkene antagelig ankom omtrent samtidig som jordbruket og ble adoptert av den eksisterende befolkningen i tillegg til immigrantene som tok det med seg. Moderne genetiske analyser har bekreftet at forskjellige befolkninger har bidratt til dagens befolkning, inkludert berbere, arabere, fønikere, sefardiske jøder og subsahariske afrikanere. Berberne, ofte henvist til i moderne etniske aktivistsirkler som «amazigh», er også kjent av deres regionale etniske identitet som chleuh. I den klassiske perioden var Marokko kjent som Mauretania, selv om dette ikke må forveksles med dagens Mauritania.
Nord-Afrika og Marokko ble sakte trukket inn i den videre oppadgående Middelhavsverdenen gjennom fønikiske handelskolonier og bosetninger i den sene klassiske perioden. Fønikernes ankomst markerte begynnelsen på et langt engasjement i Middelhavet ettersom denne strategiske regionen var del av Romerriket som Mauretania Tingitana. I det 5. århundre e.Kr., da Romerriket var i ferd med å gå i oppløsning, falt regionen til vandalene, vestgoterne og bysantinske grekere i rask rekkefølge. I løpet av denne tiden forble de høye fjellene i det meste av dagens Marokko uavhengige og forble i hendene til deres berbiske innbyggere.
Araberne ankom i det 7. århundre og tok med seg sine tradisjoner og islam. De fleste av berberne konverterte og dannet stater som kongedømmet Nekor. Landet brøt snart med de fjerne abbaside–kalifenes kontroll under Idris ibn Abdallah som grunnla Idrisid-dynastiet. Marokko ble et utdanningssenter og en betydelig regional maktfaktor.
Marokko under almoravidene
Marokko ville nå sin høyde under en serie dynastier av berbisk opphav som erstattet de arabiske idrisidene. Først almoravidene, og så almohadene, styrte fra Marokko nesten hele det nordvestlige Afrika i tillegg til store seksjoner av det islamske Iberia, eller Andalusia. Mindre stater i regionen, som Berghouata og Banu Isam, ble erobret. Imperiet kollapset etter en lang rekke borgerkriger.
Alaouite-dynastiet fikk til slutt kontroll. Marokko stod ovenfor spansk og ottomansk aggresjon. Alaouitene lyktes i å stabilisere sin posisjon, og mens kongedømmet var mindre enn de foregående i regionen, forble det ganske velstående. I 1684 annekterte de Tanger.
Marokko var den første nasjonen som anerkjente nykomlingen USA som en uavhengig stat i 1777. Den marokkansk-amerikanske vennskapstraktaten står fortsatt som USAs eldste ubrutte vennskapstraktat. Den ble signert av John Adams og Thomas Jefferson og har blitt videreført uavbrutt siden 1783. USAs delegasjon (konsulat) i Tanger er den første eiendommen den amerikanske regjeringen har eid utenfor eget land. Bygningen huser nå Tangier American Legation Museum.
Vellykkede portugisiske forsøk på å kontrollere Atlanterhavskysten i det 15. århundre hadde ikke særlig innvirkning på det det middelhavsorienterte hjertet av Marokko. Etter Napoleonskrigene ble Egypt og det nordafrikanske Maghreb økende uregjerlige fra Konstantinopel. Området ble også et gjemmested for pirater under lokale bejs, og ettersom Europa ble industrialisert, i økende grad sett på som et verdifullt område for kolonisering. Maghreb hadde vist større velstand enn den ukjente delen av Afrika og hadde en strategisk viktig posisjon som hadde innvirkning på utgangen av Middelhavet. For første gang ble Marokko en stat av interesse for de europeiske maktene. Frankrike viste sterk interesse i Marokko så tidlig som i 1830. Britisk anerkjennelse i 1904 av Frankrikes innflytelsesfære i Marokko fremprovoserte en tysk reaksjon. Krisen i juni 1905 ble løst ved Algeciras-konferansen i Spania i 1906 som formaliserte Frankrikes «spesielle posisjon» og delte Marokkos politikk til Frankrike og Spania. En annen marokkansk krise fremprovosert av Berlin økte spenningen mellom de europeiske stormaktene. Fez-traktaten (signert 30. mars 1912) gjorde Marokko til et fransk protektorat. I den samme avtalen overtok Spania rollen som beskytter av de nordlige og sørlige sahariske sonene den 27. november samme år.
Mange marokkanske soldater (goumiere) som tjente i den franske hær hjalp europeiske og amerikanske tropper både i første og andre verdenskrig.
Nasjonale politiske partier som oppstod i fotsporene til det franske protektoratet, baserte sine agrumenter for marokkansk uavhengighet på erklæringer fra andre verdenskrig som Atlanterhavserklæringen, en felles amerikansk–britisk uttalelse som fremmet blant annet folks rett til å velge styreform som de skulle leve under. Istiqlal-partiets manifest (uavhengighets-partiet) i 1944 var et av de tidligste offentlige krav om uavhengighet. Partiet stod senere for det meste av lederskapet av den etterfølgende nasjonalistbevegelsen.
Kong Hassan II av Marokko i møte med USAs forsvarsminister Caspar Weinberger i Pentagon.
Frankrike sendte sultan Muhammed V i eksil til Madagaskar i 1953. Han ble oppfulgt av den upopulære Muhammed Ben Aarafa. Han styre ble oppfattet som illegitimt og utløste aktiv opposisjon mot det franske protektoratet i hele landet. Det mest betydelige skjedde i Oujda hvor marokkanere angrep franske og andre europeiske beboere i gatene. Operasjoner av den nylig opprettede «Armée de Libération» ble satt i gang den 1. oktober 1955. «L'Armée de Libération» ble opprettet av «Comité de Libération du Maghreb Arabe» i Kairo til å være en motstandsbevegelse mot okkupasjonen på samme måte som den nasjonale frigjøringsfronten i Algerie. Dens mål var å returnere kong Muhammed V, men også å frigjøre Algerie og Tunisia. Frankrike lot Muhammed V returnere i 1955, og forhandlingene som førte til marokkansk uavhengighet startet året etter.
Alle disse hendelsene hjalp til med å øke graden av solidaritet mellom folket og den nylig returnerte kongen. Av denne grunn ble revolusjonen kalt «la révolution du Roi et du Peuple» (kongens og folkets revolusjon) og den feires hver 20. august.
Marokko fikk sin politiske uavhengighet fra Frankrike 2. mars 1956, Frankrike oppgav formelt sitt protektorat i Marokko 7. april samme år. Gjennom avtaler med Spania i 1956 og 1958 ble marokkansk kontroll over visse spanskstyrte områder gjenopprettet, selv om forsøk på å kreve andre spanske koloniale områder gjennom militære operasjoner var mindre vellykkede. Den internasjonaliserte byen Tanger ble reintegrert med signeringen av Tanger-protokollen 29. oktober 1956. Hassan II ble konge av Marokko 3. mars 1961. Hans styre var preget av politisk uro og regjeringens hensynsløse respons gav dem kallenavnet «blyårene». Den spanske enklaven Ifni i sør ble del av det nye Marokko i 1969.
Marokko okkuperte og annekterte den tidligere spanske kolonien Vest-Sahara i 1970-årene, men okkupasjonen er folkeretslig kontroversiell, en endelig løsning på territoriets status mangler fortsatt, og den behandles fortsatt i FNs sikkerhetsråd.
Eksperimentelle politiske reformer i 1990-årene resulterte i etableringen av en tokammers nasjonalforsamling i 1997. Marokko ble gitt major non-NATO ally-status i juni 2004 og signerte frihandelsavtaler med USA og EU.
Marokkos største by, Casablanca, ble utsatt for terroristangrep i 2003. Angrepene var rettet mot vestlige og jødiske mål og førte til 33 omkomne og mer enn 100 skadde, hovedsakelig marokkanere
Nord-Afrika og Marokko ble sakte trukket inn i den videre oppadgående Middelhavsverdenen gjennom fønikiske handelskolonier og bosetninger i den sene klassiske perioden. Fønikernes ankomst markerte begynnelsen på et langt engasjement i Middelhavet ettersom denne strategiske regionen var del av Romerriket som Mauretania Tingitana. I det 5. århundre e.Kr., da Romerriket var i ferd med å gå i oppløsning, falt regionen til vandalene, vestgoterne og bysantinske grekere i rask rekkefølge. I løpet av denne tiden forble de høye fjellene i det meste av dagens Marokko uavhengige og forble i hendene til deres berbiske innbyggere.
Araberne ankom i det 7. århundre og tok med seg sine tradisjoner og islam. De fleste av berberne konverterte og dannet stater som kongedømmet Nekor. Landet brøt snart med de fjerne abbaside–kalifenes kontroll under Idris ibn Abdallah som grunnla Idrisid-dynastiet. Marokko ble et utdanningssenter og en betydelig regional maktfaktor.
Marokko under almoravidene
Marokko ville nå sin høyde under en serie dynastier av berbisk opphav som erstattet de arabiske idrisidene. Først almoravidene, og så almohadene, styrte fra Marokko nesten hele det nordvestlige Afrika i tillegg til store seksjoner av det islamske Iberia, eller Andalusia. Mindre stater i regionen, som Berghouata og Banu Isam, ble erobret. Imperiet kollapset etter en lang rekke borgerkriger.
Alaouite-dynastiet fikk til slutt kontroll. Marokko stod ovenfor spansk og ottomansk aggresjon. Alaouitene lyktes i å stabilisere sin posisjon, og mens kongedømmet var mindre enn de foregående i regionen, forble det ganske velstående. I 1684 annekterte de Tanger.
Marokko var den første nasjonen som anerkjente nykomlingen USA som en uavhengig stat i 1777. Den marokkansk-amerikanske vennskapstraktaten står fortsatt som USAs eldste ubrutte vennskapstraktat. Den ble signert av John Adams og Thomas Jefferson og har blitt videreført uavbrutt siden 1783. USAs delegasjon (konsulat) i Tanger er den første eiendommen den amerikanske regjeringen har eid utenfor eget land. Bygningen huser nå Tangier American Legation Museum.
Vellykkede portugisiske forsøk på å kontrollere Atlanterhavskysten i det 15. århundre hadde ikke særlig innvirkning på det det middelhavsorienterte hjertet av Marokko. Etter Napoleonskrigene ble Egypt og det nordafrikanske Maghreb økende uregjerlige fra Konstantinopel. Området ble også et gjemmested for pirater under lokale bejs, og ettersom Europa ble industrialisert, i økende grad sett på som et verdifullt område for kolonisering. Maghreb hadde vist større velstand enn den ukjente delen av Afrika og hadde en strategisk viktig posisjon som hadde innvirkning på utgangen av Middelhavet. For første gang ble Marokko en stat av interesse for de europeiske maktene. Frankrike viste sterk interesse i Marokko så tidlig som i 1830. Britisk anerkjennelse i 1904 av Frankrikes innflytelsesfære i Marokko fremprovoserte en tysk reaksjon. Krisen i juni 1905 ble løst ved Algeciras-konferansen i Spania i 1906 som formaliserte Frankrikes «spesielle posisjon» og delte Marokkos politikk til Frankrike og Spania. En annen marokkansk krise fremprovosert av Berlin økte spenningen mellom de europeiske stormaktene. Fez-traktaten (signert 30. mars 1912) gjorde Marokko til et fransk protektorat. I den samme avtalen overtok Spania rollen som beskytter av de nordlige og sørlige sahariske sonene den 27. november samme år.
Mange marokkanske soldater (goumiere) som tjente i den franske hær hjalp europeiske og amerikanske tropper både i første og andre verdenskrig.
Nasjonale politiske partier som oppstod i fotsporene til det franske protektoratet, baserte sine agrumenter for marokkansk uavhengighet på erklæringer fra andre verdenskrig som Atlanterhavserklæringen, en felles amerikansk–britisk uttalelse som fremmet blant annet folks rett til å velge styreform som de skulle leve under. Istiqlal-partiets manifest (uavhengighets-partiet) i 1944 var et av de tidligste offentlige krav om uavhengighet. Partiet stod senere for det meste av lederskapet av den etterfølgende nasjonalistbevegelsen.
Kong Hassan II av Marokko i møte med USAs forsvarsminister Caspar Weinberger i Pentagon.
Frankrike sendte sultan Muhammed V i eksil til Madagaskar i 1953. Han ble oppfulgt av den upopulære Muhammed Ben Aarafa. Han styre ble oppfattet som illegitimt og utløste aktiv opposisjon mot det franske protektoratet i hele landet. Det mest betydelige skjedde i Oujda hvor marokkanere angrep franske og andre europeiske beboere i gatene. Operasjoner av den nylig opprettede «Armée de Libération» ble satt i gang den 1. oktober 1955. «L'Armée de Libération» ble opprettet av «Comité de Libération du Maghreb Arabe» i Kairo til å være en motstandsbevegelse mot okkupasjonen på samme måte som den nasjonale frigjøringsfronten i Algerie. Dens mål var å returnere kong Muhammed V, men også å frigjøre Algerie og Tunisia. Frankrike lot Muhammed V returnere i 1955, og forhandlingene som førte til marokkansk uavhengighet startet året etter.
Alle disse hendelsene hjalp til med å øke graden av solidaritet mellom folket og den nylig returnerte kongen. Av denne grunn ble revolusjonen kalt «la révolution du Roi et du Peuple» (kongens og folkets revolusjon) og den feires hver 20. august.
Marokko fikk sin politiske uavhengighet fra Frankrike 2. mars 1956, Frankrike oppgav formelt sitt protektorat i Marokko 7. april samme år. Gjennom avtaler med Spania i 1956 og 1958 ble marokkansk kontroll over visse spanskstyrte områder gjenopprettet, selv om forsøk på å kreve andre spanske koloniale områder gjennom militære operasjoner var mindre vellykkede. Den internasjonaliserte byen Tanger ble reintegrert med signeringen av Tanger-protokollen 29. oktober 1956. Hassan II ble konge av Marokko 3. mars 1961. Hans styre var preget av politisk uro og regjeringens hensynsløse respons gav dem kallenavnet «blyårene». Den spanske enklaven Ifni i sør ble del av det nye Marokko i 1969.
Marokko okkuperte og annekterte den tidligere spanske kolonien Vest-Sahara i 1970-årene, men okkupasjonen er folkeretslig kontroversiell, en endelig løsning på territoriets status mangler fortsatt, og den behandles fortsatt i FNs sikkerhetsråd.
Eksperimentelle politiske reformer i 1990-årene resulterte i etableringen av en tokammers nasjonalforsamling i 1997. Marokko ble gitt major non-NATO ally-status i juni 2004 og signerte frihandelsavtaler med USA og EU.
Marokkos største by, Casablanca, ble utsatt for terroristangrep i 2003. Angrepene var rettet mot vestlige og jødiske mål og førte til 33 omkomne og mer enn 100 skadde, hovedsakelig marokkanere
Fakta om Marokko
Befolkning:
30 millioner (2000)
Befolkningstilvekst:
1,7 % i året
Befolkningsgrupper:
arabere 65 %, berbisktalende grupper 35 %
Befolkningstetthet:
63 pr. km²
Levealder: 67 år
Hovedstad:
Rabat
Språk:
arabisk
Valuta:
dirham (Dh)
Areal:
710 850 km²
Religion:
islam 99 % og kristne 1 %
Statsform:
konstitusjonelt monarki
Hovednæring:
landbruk og fiske
Inflasjon:
ca. 3 %
BNP: 1250 US$ pr. innbygger (2001)
30 millioner (2000)
Befolkningstilvekst:
1,7 % i året
Befolkningsgrupper:
arabere 65 %, berbisktalende grupper 35 %
Befolkningstetthet:
63 pr. km²
Levealder: 67 år
Hovedstad:
Rabat
Språk:
arabisk
Valuta:
dirham (Dh)
Areal:
710 850 km²
Religion:
islam 99 % og kristne 1 %
Statsform:
konstitusjonelt monarki
Hovednæring:
landbruk og fiske
Inflasjon:
ca. 3 %
BNP: 1250 US$ pr. innbygger (2001)
Rabat og Casablanca’’
Rabat er en behagelig, avslappet og nydelig by, og den kan være et godt sted å begynne sin oppdagelsesreise i Marokko. Her er det ikke så mye kaos og bråk som i Fès, Tanger og Marrakech. Her er det heller ikke helt så fargesprakende og spennende, men byen har mye å by på allikevel, spesielt hvis man er interessert i arkitektur. Det første inntrykket byen gir, er at den er veldig hvit og har et sterkt fransk preg. Her er det er veldig klar oppdeling mellom medianen og den nye bydelen ville novelle. I byen finnes en rekke severdigheter, blant annet Hassantårnet, hvis moské ble planlagt ferdigbygd på 1100-tallet, men som fremdeles ikke er helt fullført. Den måler 45 meter, men skulle ha vært 64 meter . Fra tårnet har man en vakker utsikt over byen, elven, Salé samt mot de 360 søylerestene som skulle ha båret taket på denne store moskeen. I byen ligger også flere interessante museer, den kongelige plassen og en sjarmerende og rolig medina.
Casablanca, som har over 4 millioner innbyggere, er Marokkos moderne ansikt og står i sterk kontrast til de fire kongebyene Rabat, Meknès, Fès og Marrakech. Casablanca er Afrikas fjerde største by, og rommer alle storbyers skavanker og vitalitet. I forhold til mange andre marokkanske byer, har Casablanca få historiske severdigheter. Den er ikke tynget av fortiden og har ikke noe historie av betydning. Den er preget av å være handelsby og hjemsted for de største virksomhetene i landet. Men Casablanca har også sine dyder og rommer noen gode muligheter for de turistene som vil se en annen side av Marokko. For mange marokkanere er byen som en magnet. Den representerer håpet om et bedre liv, arbeid, en fremtid.
Byen har noen faste holdepunkter som gjør det enkelt å finne frem. Sentrum er den store Place des Nations Unies, som de store bulevardene går ut fra. Tett ved plassen ligger den lille medinaen. Hassan II-moskeen, som er den største arkitektoniske severdigheten i byen, ligger halvveis ute i havet.
Casablanca, som har over 4 millioner innbyggere, er Marokkos moderne ansikt og står i sterk kontrast til de fire kongebyene Rabat, Meknès, Fès og Marrakech. Casablanca er Afrikas fjerde største by, og rommer alle storbyers skavanker og vitalitet. I forhold til mange andre marokkanske byer, har Casablanca få historiske severdigheter. Den er ikke tynget av fortiden og har ikke noe historie av betydning. Den er preget av å være handelsby og hjemsted for de største virksomhetene i landet. Men Casablanca har også sine dyder og rommer noen gode muligheter for de turistene som vil se en annen side av Marokko. For mange marokkanere er byen som en magnet. Den representerer håpet om et bedre liv, arbeid, en fremtid.
Byen har noen faste holdepunkter som gjør det enkelt å finne frem. Sentrum er den store Place des Nations Unies, som de store bulevardene går ut fra. Tett ved plassen ligger den lille medinaen. Hassan II-moskeen, som er den største arkitektoniske severdigheten i byen, ligger halvveis ute i havet.
onsdag 2. april 2008
Eventyr Uke på Tøyen
Tøyen Skole startet denne uke her med en ny Tema:Eventyr
Eventyr er fantasifulle fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige vesener. Fortellingene inneholder gjerne faste stilmessige trekk, fantastiske elementer og handler ofte om overnaturlige og overmodige heltedåder. Flere eventyr har opphav i gamle myter med klangbunn i religion og psykologi. Eventyr som opprinnelig ble overlevert muntlig, har ukjent opphavsperson og kalles folkeeventyr, mens eventyr med kjent forfatter ofte kalles kunsteventyr.Eksempler til eventyr er:Snøhvit,Askepott,StøvlerKatten,Sjuende far i huset,og mer.
Hver klasse på Tøyen Skole har oppgaver til å vise eventyr fra forskjelige land,og med det lager en Eventyr uke til å ha noe gøy til barna og også til lærerene.
Barna fra Mottak klassen,som er fra forskjelige land malet bilder av eventyr fra landet sitt.
Eventyr er fantasifulle fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige vesener. Fortellingene inneholder gjerne faste stilmessige trekk, fantastiske elementer og handler ofte om overnaturlige og overmodige heltedåder. Flere eventyr har opphav i gamle myter med klangbunn i religion og psykologi. Eventyr som opprinnelig ble overlevert muntlig, har ukjent opphavsperson og kalles folkeeventyr, mens eventyr med kjent forfatter ofte kalles kunsteventyr.Eksempler til eventyr er:Snøhvit,Askepott,StøvlerKatten,Sjuende far i huset,og mer.
Hver klasse på Tøyen Skole har oppgaver til å vise eventyr fra forskjelige land,og med det lager en Eventyr uke til å ha noe gøy til barna og også til lærerene.
Barna fra Mottak klassen,som er fra forskjelige land malet bilder av eventyr fra landet sitt.
Vinteraktivitetsdag
(Felipe Smedsrud,11:03,07/03/2008)
Torsdag,06/03 var Vinter Aktivitets Dag.
Elever som går på mellomtrinne og Mottak, gikk til en tur i Voksenkollen,med FRIGO (Friluftssenteret i Gamle Oslo) til å gå på ski og akebrett.Noen elever tatt med seg egen utstyr men, FRIGO lånte til dem som hadde ikke utstyr, noe som de kunne bruke til å gå og ta med til denne tur
Torsdag,06/03 var Vinter Aktivitets Dag.
Elever som går på mellomtrinne og Mottak, gikk til en tur i Voksenkollen,med FRIGO (Friluftssenteret i Gamle Oslo) til å gå på ski og akebrett.Noen elever tatt med seg egen utstyr men, FRIGO lånte til dem som hadde ikke utstyr, noe som de kunne bruke til å gå og ta med til denne tur
fredag 7. mars 2008
torsdag 6. mars 2008
Stor Nyhet På Tøyen Skole
I uken før vinterferie startet den største nyhet på Tøyen skole, GLOBUS, som er en helt ny avis som vi (elever på Tøyen Skole) lager.
Med IKT gruppen, med 30 elever og redaksjonsgruppen med 5 og hjelpen til Grethe og Saleha .
Avisen er ny og på sin første dag på Internet hadde vi 200 besøker, en rekord ,fordi det er en vanlig skole avis ikke en stor avis som VG, Dagbladet som går til hele Norge og får 20 000 besøk per dag.
I uken før vinterferie startet den største nyhet på Tøyen skole, GLOBUS, som er en helt ny avis som vi (elever på Tøyen Skole) lager.
Med IKT gruppen, med 30 elever og redaksjonsgruppen med 5 og hjelpen til Grethe og Saleha .
Avisen er ny og på sin første dag på Internet hadde vi 200 besøker, en rekord ,fordi det er en vanlig skole avis ikke en stor avis som VG, Dagbladet som går til hele Norge og får 20 000 besøk per dag.
mandag 25. februar 2008
Vietnamesiske navn...
Tenk å hete "tre", "hjerte" eller "fjell"! Vietnamesiske navn er korte, men det er vanlig å ha flere navn. Og alle har en betydningI Vietnam setter de etternavnet først og fornavnet sist. Det er vanlig med tre navn. Slik at hvis du heter Anna Maria Jensen, ville det på vietnamesisk bli Jensen Maria Anna. Mange navn kan brukes både av gutter og jenter. Her er noen vanlige navn og deres betydning:
Jenter:
An (fred, fredlig)Binh (fred, fredlig) Cam (frukt, søt, fjell solnedgang)Chi (trekrone, kvist) Ha (elv) Dong (vinter)Mai (kirsebærblomst)Kim (gull, gyllen) Lan (Enhjøring)Lien (lotus)Tam (hjerte)Tan (ny) Yen (svale, fred, sikker) Quy (verdifull)
Gutter:
An (fred, fredlig)Binh (fred, fredlig)Chien (kamp, slag) Duong (positiv, kraftfull)Hai (elv, hav)Lanh (smart, fredlig)Minh (lys)Quan (soldat)Lan (Enhjøring)Son (fjell)Tam (hjerte)Tan (ny) Trong (respektert)Quy (verdifull)Navnene Ly, Phuong, Qui og Long er helt spesielle. De tilsvarer de fire mytiske figurene Løve, føniks, skilpadde og drage
Jenter:
An (fred, fredlig)Binh (fred, fredlig) Cam (frukt, søt, fjell solnedgang)Chi (trekrone, kvist) Ha (elv) Dong (vinter)Mai (kirsebærblomst)Kim (gull, gyllen) Lan (Enhjøring)Lien (lotus)Tam (hjerte)Tan (ny) Yen (svale, fred, sikker) Quy (verdifull)
Gutter:
An (fred, fredlig)Binh (fred, fredlig)Chien (kamp, slag) Duong (positiv, kraftfull)Hai (elv, hav)Lanh (smart, fredlig)Minh (lys)Quan (soldat)Lan (Enhjøring)Son (fjell)Tam (hjerte)Tan (ny) Trong (respektert)Quy (verdifull)Navnene Ly, Phuong, Qui og Long er helt spesielle. De tilsvarer de fire mytiske figurene Løve, føniks, skilpadde og drage
VET DU AT.....
Vet du At....
1)Barna i Vietnam går 6 dager i uka på skolen? Ja! Det er sant! de går på skolen: Mandag,Tirsdag,Onsdag,Torsdag,Fredag og Lørdag.
2)Skoledag er bare 4 timer per dag.
3)Skoleåret starter i September og går til Mai.
4)Barna er forventet til å ta skolen veldig seriøst og jobbe mye.
5)Alle Barna lærer å lese og skrive,de lærer :Viêt, Matte,Natursfag,og Geografi,de lærer også tradisjonelle skikker og tradisjoner,og respekt til de gamle,familie og kommune.
6)Alle skoledager starter med en prøve,l æreren krever elever til å svarer spørsmålet.
7)Lørdag er en slags prøvedag, elever forteller læreren hva de har lært i hele uka.
8)Alle må ta på uniform når de er på skolen.
9)Noen skoler har ikke skolegård eller noe sånt.
10)Elever får en ordenen til å bli tynn, de tar gym til å lære å bli sånn.
11)Elever er delt i grupper til å rydde skolen, når det er datoen som de skal rydde kommer de tidlig på skolen å vaske rom,ta ut papir og søppel
12)Noen barn i gården, går ikke på skolen fordi de må hjelpe foreldre til noen som de trenger mest.
1)Barna i Vietnam går 6 dager i uka på skolen? Ja! Det er sant! de går på skolen: Mandag,Tirsdag,Onsdag,Torsdag,Fredag og Lørdag.
2)Skoledag er bare 4 timer per dag.
3)Skoleåret starter i September og går til Mai.
4)Barna er forventet til å ta skolen veldig seriøst og jobbe mye.
5)Alle Barna lærer å lese og skrive,de lærer :Viêt, Matte,Natursfag,og Geografi,de lærer også tradisjonelle skikker og tradisjoner,og respekt til de gamle,familie og kommune.
6)Alle skoledager starter med en prøve,l æreren krever elever til å svarer spørsmålet.
7)Lørdag er en slags prøvedag, elever forteller læreren hva de har lært i hele uka.
8)Alle må ta på uniform når de er på skolen.
9)Noen skoler har ikke skolegård eller noe sånt.
10)Elever får en ordenen til å bli tynn, de tar gym til å lære å bli sånn.
11)Elever er delt i grupper til å rydde skolen, når det er datoen som de skal rydde kommer de tidlig på skolen å vaske rom,ta ut papir og søppel
12)Noen barn i gården, går ikke på skolen fordi de må hjelpe foreldre til noen som de trenger mest.
SLIK STARTET DET
Avisa startet med en ide i et elevrådsmøte. Dette var ment som en liten moro ting og gjøre. Men nå har det blitt større og større. Nå har vi redaksjon og vi har produksjonsmedarbeidere i ikt-grupper, og nesten hele skolen er med og hjelper.
Avisa heter GLOBUS fordi det skal vi skal sette fokus på alle de land som er representert her på skolen og da blir det jo nesten som en globus.
Følg med for her kommer det mer mye mer.
Elevrådsleder, Felipe
Avisa heter GLOBUS fordi det skal vi skal sette fokus på alle de land som er representert her på skolen og da blir det jo nesten som en globus.
Følg med for her kommer det mer mye mer.
Elevrådsleder, Felipe
